Ikke feil...

Trent i går og trent i dag, da er det på sin plass med litt kos.

Nesten "5 om morningen"...

Det er altså tittelen på en Karpe Diem låt, sånn så det er sagt.

Klokka er 04.52 og her sitter jeg da, på jobb og spiser Bjørn havregrøtt og ser på Svisj, eller hører på Svisj blir vel bedre å si. Weezer, Jason Derulo, Beyonce osv osv. Uansett, kun to og en halv time igjen nå, sweet. Så har jeg faktisk fri i morra! SWEET! På igjen på torsdag da, men så er det helg...

Mmm! Havregraut!

Slik. Nå skrur jeg av pcen, skifter sofa og tar fram "Ut å stjæle hester". Over og ut!

hva gjør jeg om dagen...

ja, hva i alle verden bruker jeg tiden min på.

Dagene er lange og gjøremålene få.

Mens Nikko jobber opp all sin ti(d),

jobber jeg med PROSJEKT: SK-tjue-ti.

Jeg trimmer, løper og går på ski,

har jo langrennsløyper rett utenfor døra mi.

Men det er ikke alt, jeg leser også litt.

Om grusomme menn og damer som tar livet sitt.

Kurt Wallander-bøker av Henning Mankell.

"Den Femte Kvinne" går mot hell.

Selvmord var en løgn, jeg ljuger litt på sikt,

men kun fordi det passet så fint i mitt dikt.

Min mor maser jo også litt på meg.

Hun vil jeg skal strikke, men jeg er så lei.

Det første er en strikkejakke, som ikke har rygg.

Det andre er et skjørt, mamma er på meg som en mygg.

Jeg orker ikke tanker på søm, masker og nål.

Det går sikkert et år før jeg er i mål.

Jeg bruker også dager på mang en fest.

Min farmor fyldte 81 og der var slekt flest.

Jeg har også vært med x-kollegaene mine,

de arrangerte fest for meg i de lune stuene sine.

Både nå i helgen og neste har jeg venner som fyller år,

Så i noen slike selskap, jeg også går.

Jeg baker også muffins til mine kjære,

jeg rører og griser og mere vil lære.

Forresten, alle må skype-profil få seg,

så jeg i Paris, kan snakke med deg.

Jeg vil alle dere savne smått om senn,

Mitt skype-navn er "Margrete S", legg meg til som venn.

Yngve

Noen som har lest Mannen som elsket Yngve? Sikkert mange som har sett filmen, men det hadde ikke jeg, så da gikk jeg løs på boka isteden. Og hallo?! Den kanke slutte sånn?! Jeg, jeg, jeg... Jeg sitter inne med mye frustrasjon nå eller forvirrelse om du vil. Jeg raste gjennom de siste kapitlene i boka, hva skjer med Yngve?! Yngve? Yngve?! Jeg driter i det andre, om mor, far, Helge og Katrine, men Yngve? Neeei. Æsj. Også i den Isabellboka er jo Jarle blitt pappa.. Det skal ikke være sånn! Nei, jeg må nok drøye litt med å lese den, få Yngve på avstand først. Ja. Sorry.. Måtte bare få det ut.

Bortsett fra det så er jeg i gang med nattvaktjobbing igjen. I går, i dag, i morra osv. Noe som i og for seg går veldig fint, bortsett fra at det er svært lite motiverende å dra trøtt på jobben klokka ti og vite at du skal være våken fram til åtte. Og da kjøre i morrarushen hjem, sliten, ustabil og litt på nerva. Jeg følte meg ikke videre trygg i går morres asså, ikke at det skjedde noe eller nesten skjedde noe eller noe, men hadde følelsen at jeg på et hvert tidspunkt var kapabel til å enten kjøre i grøfta, på bilen foran, eller inn i venstrefila... Men det gjorde jeg ikke, så statser på at det går greit.

Ship 'O Hoi!

Skal, skal ikke...?

Nå virker det som den bloggen her sakte, men sikkert går hen i glemmeboka, jeg skriver mindre og mindre, Margrethe skriver ingenting, og kommentarene og da regner jeg med leserne å, er så å si fraværende. For eget vedkommende så har jeg i grunn ikke så himmla mye å skrive om, dagan går, jeg jobber og venter. Var i Kristansand i helga og skulle egentlig til både Oslo og Bergen utover, men det blir ikke noe. Jeg beklager, men det blir litt stress og ork. Jeg har veldig lyst til å møte alle søte små før jeg drar, men det hadde passa betraktelig bedre hvis dere kom til Skien. Så til helga nå blir det sannsynligvis enten jobbing eller hyttetur, jeg har ikke gått på ski i år og det er ganske krise egentlig.

Men så sitter jeg å tenker litt da, på den bloggen her, og lurer på om det kommer til å bli noe skriving fra utlandet? Om vi skal fortsette å ha blogg sammen nå? Hva den i såfall skal hete? - Trenger tips der... Om jeg skal for eksempel lage en blogg med Jenny isteden, en pur Australia blogg?... Jeg vet ikke riktig, men akkurat nå virker de Grenseløse litt håpløst...

Jeg dør av krim...

... Jo Nesbø dreper meg...

Har akkurat lest ut de 639 sidene av Jo Nesbøs Panserhjertet som jeg starta med på fredag. Fytti. Det er en syk bok, en sykt bra bok, en lang bok, men en sykt bra lang bok. "GISP!" Det har jeg sagt mye i løpet av de siste 200 sidene. Han drar meg opp, han drar meg ned og tilslutt dør jeg litt.

Problemet med krim er at det er så innmari skummelt! Ironisk nok. Det er vel i grunn poenget med slike bøker, man klarer ikke legge de fra seg, man måå bare pine seg gjennom alt. Så skal man sove, "Heisann Mr. Mareritt, lenge sida sist". I natt bråvåkna jeg rett før "pappa" hadde blitt gæren og løp etter meg og mamma, en handling som jeg da hadde lest fra boka, uansett, på rommet så jeg konturene av et menneske. Men det forsvant i lufta. Det er fader rullan meg ikke sunt det her, egentlig burde jeg vente med å lese krim til jeg er blitt voksen og har en mann jeg kan legge meg trygt ved siden av om kvelden. Nå er jeg overbevisst om at jeg kan dø når som helst, drept på verst tenkelige måte, helt uten grunn. Kanskje burde jeg lese noe annet, men en trist bok om et ensomt barn langt langt av sted er for hard kost og kjærlighetsfortellinger er det ikke det jeg prøver å fylkte fra med å lese krim? Jeg vet ikke helt, det eneste jeg vet er at jeg blir prega, rysta, skremt eller hjerteknust uansett hva jeg leser. Er det det som er "the beauty" med lesing?

Jeg spør, har ikke lest nok til å vite selv. Jeg skal kikke i bokhylla i morra, kanskje ta ut en bok som ikke er krim og lese, men så vil jeg jo lese Snømannen å, å dø igjen. Vi får se, har jo tross alt fått et privat bibliotek...

Sov godt og drøm søtt.

Ventetid

Nå har vi gått inn i ventatida dere, eller jeg har hvertfall gjort det. Det har vært en fin jul og romjul og en fantastisk nyttårsaften på hyttetur, så bortsett fra at jeg har liggi sjuk siden fredag så må jeg si meg godt fornøyd med jula. Men nå er det altså januar og "alle" har dratt tilbake til sine respektive studiesteder, og jeg venter, venter på februar. Venter på Australia. Jobbinga gjør nok at dagene kommer til å suse forbi, men nå virker det bare som et ork, jobb klokka sju er for tidlig, jobb fra tre til ti er for seint, men det blir vel alltids greit når jeg først kommer dit, på jobb altså. Men penger er penger og penger er greit å ha på tur. Australia, et land langt langt der borte, jeg aner ikke hva jeg kommer til, "bygda" Down Under kan være så mangt. Jeg er redd, nervøs, spent og uten kontroll, tenk så gøy det blir!

Men nå er ventetida.. Hva skal jeg fylle dagene med? Vente...

Jeg kom forresten på noe her i går, en sang fra ungdomskolen. Noen som husker?

"Hysj, vær stille. Hør min rompe spille, lystig liten sang, på min rompes klang..." Vakkert!

Print Screen fra Google Earth.. Overblikk av bostedet i down there.. De blomsterlignans taka er altså leilighetene... Fancy.